Da er vi kommet til slutten av året.......

.....og i morgen er det nyttårsaften og vi går inn i 2020. Mai 2017 starta jeg på noen drømmer,og noen håp, bestemt er jeg og minst om ikke mer like sta. Men hva hjelper det når diagnoser og lidelser kommer å biter deg i ræva å sier at dette går ikke for kroppen vil ikke bli med på dette. Kroppen vil ikke, klarer ikke mens hode bare kjører på, durer på. Når man etter lang tid på skolebenken som barn og ungdom får trykket i tryne at det er ikke mye du klarer, ikke sitte i ro, ikke konsentrere seg, ikke få til noen bra resultat på prøver. Så starter jeg opp studier for å bygge videre på fagbrev mitt, barn med særskilte behov og får A etter A etter A. DET er en veldig god følelse og da vet man at man er inne i riktige studier, og yrke. Dette kan jeg, dette brenner jeg for å det er dette jeg vil jobbe med. Men til syvende å sist da så tar helsa over og jeg måte til slutt nå i år avslutte. Sånn, sette deg ned, slapp av, tenk på deg selv for å ikke få flere manier/depresjoner. Stress ned, ikke ta på seg så mye oppgaver, ikke si ja til alt å ikke vær med på alt! Hvordan klarer JEG det? Kjenner jo at jeg går ut av mitt gode skinn ved tanken men det er dette jeg har prøvd i år faktisk. Det har jaggu meg ikke vært lett, å jeg er veldig åpen om dette så jeg sier det til akkurat de jeg føler for å si det til og prate om.

Jeg tror ved åpenhet om psykiske lidelser, bipolar, depresjoner, angst osv så skaper man mindre av det. Mine tanker er som bølger på havet; jeg verken klarer eller kan stoppe de fra å dukke opp, men jeg kan lære og surfe på dem. Psykiater, psykolog, familie, venner og medmennesker kan gi oss ett surfebrett slik at vi kommer på bedre tanker. Disse brettene kan være så enkle som å lytte, jeg tror det å lytte er bedre enn å forstå. Å prate om psykiske lidelser og det som fører med dette, som også kan være selvmord skaper ikke mer av det, eller flere selvmord. Det kan heller være motsatte, at man forhindrer det!

Vis at du lytter, aksepterer og bryr deg. Dette sier jeg ikke bare for min egen del men for alle rundt oss som sliter. Vær med å lag mer åpenhet, ikke legg en skam over å prate om disse lidelser. La det vær det samme som å si at jeg har astma, diabetes eller kreft. Jeg blir så lei meg når folk føler seg brydd når jeg prater om dette, fysj! Få det vekk og prat, prat, prat!

Det viktigste må være å være positiv, ikke tenk på det som har skjedd men se fremover å som jeg sikkert har sagt før også livet går fremover, å man må bare enkelt og greit se fremover og tenke at ting blir bedre. Er du lykkelig akkurat nå så ja, nyt det for ingenting varer evig. Og hvis ting går i mot deg, ikke være bekymret fordi heller ikke dette varer evig. Dette er noe jeg må si til meg selv, jeg må tenke positiv og tenke at jeg må komme meg fremover. Hva som venter bak neste sving vet bare den som går videre.

Jeg har verdens beste familie, venner her rundt meg og venner litt lengre unna jeg kan stikke bort på små helgebesøk til for å koble av til. Jeg hadde aldri klart meg uten dere, er utrolig glad i dere hver å en på hver sin måte. Godt Nytt år, måtte 2020 starte med ett smell og fortsette helt supert for alle og enhver ✨❤️